Siddis Brass 2017
Høstens vakreste eventyr Siddis Brass 2017 er omsider i anmarsj, og 4. november samles vi igjen til et nytt «slektstreff» i Bjergsted, Stavanger. I kjent stil stiller vi også i år med et rykende ferskt bestillingsverk sammen med vår sjefsdirigent Allan Withington.
Årets komponist er talentfulle Paul McGhee. Paul tilhører en ny spennende generasjon av unge og fremadstormende britiske komponister. I år ville den amerikanske journalisten og forfatteren Hunter S. Thompson ha fylt 80 år. I den anledning har programmet vårt fått tittelen «Fear and Loathing at Stavanger Konserthus». Tittelen spiller på såkalt Gonzo-journalistikk, en fortellerstil skapt og gjort kjent av Thompson. Stilen kjennetegnes av en subjektiv tilnærming, ofte i førsteperson, med reporteren inkludert i selve historien. Innholdet er gjerne preget av en kombinasjon av fakta og fiksjon. Verket er ikke bare skrevet som en hyllest til Thompson, men også som en reaksjon til en verden i hurtig og drastisk endring samt dens politiske og sosiale klima.
1. Then they came for me: I verkets første sats introduseres et tema som stadig blir frarøvet flere og flere elementer etter hvert som det repeteres -til slutt nesten til det ugjenkjennbare. Temaet symboliserer rettigheter som gradvis tas bort. Tittelen henspeiles på det kjente diktet av Martin Niemöller, kalt «Likegyldighet» på norsk.
2. Scatman Farage and the Brussels Neurosis: I denne satsen byr vi blant annet på instrumentale scatsang-motiv. Nigel Farage holder sin svært lite diplomatiske avskjedstale i EU-Parlamentet i Brussel i forbindelse med Brexit. Det kan nesten virke som om han er tilbake på barneskolen og lugger sin hemmelige forelskelse i håret. Kan det hende at Farage egentlig er forelsket i Brussel og at hans hatefulle tirade er et resultat av ugjengjeldt kjærlighet? Kan denne satsen faktisk være en kjærlighetssang?
3. 9:00AM, 24.06.16: Et reflekterende tilbakeblikk på morgenen da resultatet av folkeavstemmingen var klart. Resultatet av en aktiv valgkamp på begge sider er et splittet Storbritannia, med et marginalt flertall for å forlate EU. Brexit er et faktum. Den walisiske nasjonalsangen er gjennomgående i satsen, med innslag av både «God save the Queen» og «Flower of Scotland».
4. Twitter Tweets, the Herd Bleats: Bør egentlig en president ha en aktiv twitter-konto? Vi lever i et samfunn hvor enorme folkemengder kan nås ved et tastetrykk. På godt og vondt er informasjon langt mer tilgjengelig enn før, også såkalt «fake news». På internett pågår en kontinuerlig tastaturkrig. Denne satsen er en euphoniumsolo hvor solisten («tvitreren») er i konstant dialog med resten av ensemblet (folkemassen). Utsagn blir hele veien sitert og manipulert for å tilpasses egne agendaer.
5. May in a Wheat Field: Storbritannias statsminister Theresa May ble under valgkampen spurt om det verste hun hadde gjort i sin barndom. Svaret hennes var å løpe i kornåkeren - uten tillatelse, altså! I denne satsen prøver vi å gjenskape stemningen i kornåkeren en varm forsommer.
6. Cheeto Benito and the Russian Tango: Spørsmålet om russisk involvering i det amerikanske valget vil nok ikke legges død med det første. Valgets resultat har i alle fall skapt en hel del nervøsitet rundt omkring ellers i verden. Cheeto Benito er et av Donald Trumps mange kallenavn. Denne satsen er en musikalsk representasjon av den politiske dansen som førte til makten.
7. Post Apocalyptic Party Blues (MOAP): Det er tid for dommedag, og den store røde knappen er trykket. Før vi går i bunkeren er det i midlertid én ting som gjenstår - nemlig å ha «the Mother Of All Parties»! Siste sats tar i bruk elementer hørt tidligere i programmet, og bygger seg gradvis opp etter hvert som flere og flere slutter seg til festen.
"Life should not be a journey to the grave with the intention of arriving safely in a pretty and well-preserved body, but rather to skid in broadside in a cloud of smoke, thoroughly used up, totally worn out, and loudly proclaiming ‘Wow! What a ride!" - Hunter S. Thompson.
Så, i Thompsons ånd, bli med oss på litt av en tur!