Siddis Brass 2016
November er over oss og høstens mest spennende eventyr, Siddis Brass, er endelig like om hjørnet. Lørdag 5.november kl. 18:25 sitter vi igjen på scenen i Fartein Valen, Stavanger Konserthus. I år forsvarer vi tronen i kjent stil med nykomponert program, denne gang av vår egen sjefsdirigent Allan Withington. Tittelen på programmet lyder "This Lady Wears Trousers".
Det sosiale og politiske landskapet er i vår tid sterkt preget av undertrykkelse, diskriminering, mangel på likestilling og religiøs frihet. Dette er ikke nødvendigvis unikt for vår tid, så vårt program strekker seg fra middelalderens Frankrike helt fram til idag.
1.sats - Veni Creator. Jeanne d'Arc var bare 16 år da hun ledet sin første armé mot engelskmennene. Denne satsen er en referanse til hymnen hun brukte i forberedelsene av hvert slag som hun kjempet.
2.sats - Show us your flags Mister! Et muntert og lettsindig blikk på de to forskjellige partene i Hundreårskrigen, samt et innblikk i "La Bonne Vie".
3.sats - Can I have some Troops please? Jeanne d'Arc måtte be Sir Robert de Baudricourt, leder for garnisonen i Vaucouleurs, om soldater. To ganger avslår han hennes forespørsel, men kan et tredje forsøk med litt hjelp fra lokalbefolkningen lykkes?
4.sats - Liberating Orléans. Dette var Jeanne d'Arc sitt første felttog, hvor målet var å frigjøre Orléans som var under beleiring av engelskmennene. De var avhengige av å få tropper og forsyninger over elva, men sterk motvind gjorde dette umulig. Det sies at Jeanne d'Arc ved hjelp av guddommelig inngripen fikk vinden til å snu, og dermed bidro til å vinne slaget.
5.sats - July 15th 2016. Vi befinner oss i Nice tidligere i år. Tusenvis av mennesker har akkurat bevitnet et fantastisk fyrverkeri i forbindelse med "Bastille Day", vår dirigent blant de. Et øyeblikk senere er 85 uskyldige tilskuere kjørt ned og drept. Kl. 7 morgenen etter tragedien befinner vi oss på Boulevard des Anglais, 100 meter fra lastebilen.
6.sats - Jeanne d'Arc updated. Vi følger Jeanne d'Arc sitt siste slag, og gjennom oppsummeringen trekker vi referansene til undertrykkelse inn i vår egen tid. Vi beveger oss etter hvert over i et mer moderne språk og en siste bønn blir fra oss et budskap om håp.