SBB Talent er for de ivrigste korpsmusikanter på ungdomsskole og videregående skole. Alle som spiller perkusjon eller et messinginstrument som hører hjemme i et brassband kan søke.

Hvert år samles disse ivrige, talentfulle og dyktige musikerne til en inspirasjonshelg sammen med oss i Stavanger Brass Band. Gjennom helgen jobbes det med masse kjekk musikk, både med en dyktig dirigent og instruktører fra Stavanger Brass Band. Samlingen avsluttes med konsert, og søndag 26. november kl 14:30 kan du høre resultatet av helgen i Kuppelhallen.

Dirigent for årets SBB Talent er Magnus Brandseth, for mange mest kjent som mangeårig solotubaist i selveste Eikanger-Bjørsvik musikklag. De siste årene har Magnus etablert seg som en svært ettertraktet og dyktig dirigent. Senest nå i november var Magnus på besøk i Stavanger med ikke mindre enn TO korps som konkurrerte i elitedivisjonen i Siddis Brass. Hans faste korps Bjørsvik Brass spilte seg inn til en respektabel 5. plass for sin fremføring, og i tillegg ledet Magnus Krohnengen Brass Band inn til en imponerende 2. plass.

Vi er glade for å ha Magnus med oss på SBB Talent!

For at alle skal få muligheten til å bli litt ekstra godt kjent med Magnus, har vi tatt en liten prat og fått ut en god dose gullkorn som vi synes er verdt å dele.

– Mange kjenner deg som solotubaist i Eikanger-Bjørsvik Musikklag, der du i en årrekke som stødig gruppeleder og brilliant solist bidrog til korpsets suksess. Hva gjorde at du ga stafettpinnen videre og valgte å satse på å dirigere?

20 år i EBML er noe jeg ikke ville byttet mot noe som helst, og det å få være en bærebjelke for god prestasjonskultur over så lang tid, oppleves som veldig verdifullt. Jeg er umåtelig stolt av det vi har fått til, og fortsatt får til, med EBML. Det er en livsstil, mer enn en hobby, å være med på noe sånt. Det meste kommer i andre rekke egentlig, og livet er så til de grader vevd rundt denne aktiviteten. Derfor er det veldig rart, spesielt, og litt vanskelig etter så mange år å plutselig skulle slutte med det. Men, som man sier, det er en tid for alt, og med to små jenter og stadig mer aktivitet på dirigeringsfronten, ble det vanskelig å få tiden til å strekke til.

Heldigvis syns jeg det er like kjekt å dirigere som å spille, så livet går videre, om enn på en litt annen sti. Og så er det fint å kunne bidra i kulissene til at EBML-toget også tøffer videre, både som instruktør og dirigent, når det trengs.

– I det siste har du flere store høydepunkter å vise til, for eksempel seier i EM for skolekorps med Smørås og ikke mindre enn to imponerende fremførelser i øverste divisjon under Siddis Brass, der Krohnengen luktet på seieren med en finfin 2. plass, og Bjørsvik Brass spilte seg inn til en respektabel 5. plass – med underholdningsprisen på kjøpet. Hva opplever du som aller mest givende med å være dirigent?

Å spille et instrument i et ensemble er helt fantastisk. Du kan «perfeksjonere» din rolle og sette ditt preg på det musikalske bildet med din klang og din personlighet. Som dirigent har man enda større påvirkningskraft på hvordan sluttproduktet blir. Man spiller på en måte på alle strengene, og man er hovedansvarlig for å forme foredraget eller historien som skal presenteres. Her trives jeg veldig godt! Det å kunne bruke hele paletten med farger, utnytte det dynamiske spennet, frasere og forsterke eller mane frem stemninger appellerer veldig til meg og utfordrer meg kreativt.

Jeg elsker å «forbløffe» publikum, og snakker ofte om det jeg kaller «hakesleppfaktoren». Når jeg dirigerer og instruerer går jeg alltid «all in», og kan ofte føle meg litt tappet etterpå, men når jeg blir møtt av «gråtende» foreldre (gledestårer vel å merke…) eller at publikum reiser seg og klapper av begeistring, fylles jeg til randen av stolthet, og energien vender tilbake.

– Du har som nevnt vært med i toppen i mange år og fått oppleve mye spennende i korpsmiljøet, kanskje spesielt som musikant i Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Av alt du har fått være med på, hva er ditt største korps-øyeblikk gjennom tidene?

Det er alltid vanskelig å skulle trekke ut ett øyeblikk. Jeg har fått være med på så mye…

Regjerende norgesmester med Smørås seks år på rad, europamester både med EBML og Smørås, tolv NM-titler med EBML (to ganger fire på rad), elleve Siddis, og i hvert fall seks Hordablæsten-seire på rad med Smørås bare for å nevne noe. I tillegg har jeg vunnet NM med Ila Brass Band og Os musikkforening og kommet på 4. plass med Bjørsvik Brass, alle store øyeblikk…

Nå nettopp kulminerte en lang og intens, men svært givende prosess med komponering og innstudering av egen musikk med Krohnengen Brass Band i en fantastisk 2. plass i Siddis Brass. Den er jeg umåtelig stolt av!

Mange store øyeblikk har også kommet på konserter der en solist har spilt helt magisk f.eks, eller vi kom i mål likevel til tross for store utfordringer osv. Det er ikke alltid de største begivenhetene «på papiret» og de største opplevde øyeblikkene korrelerer, men det er akkurat det som er så vakkert - et stort øyeblikk kan komme når man minst venter det!

Og så sies det jo at det største øyeblikket ikke har kommet enda…

– Det koster å bli god, men det smaker også veldig godt når man opplever mestring. Hva er ditt aller beste tips til de talentfulle musikantene når det kommer til å utvikle seg og få mest mulig glede ut av hobbyen sin?

Å ha glede av hobbyen sin må være det aller viktigste. Timene man bruker på den må være vel anvendt tid. Men vi har alle ulike ambisjoner og ulike oppfatninger om hva et korps skal være…

Jeg tror det starter med å ta ansvar for hvilket lag man vil være en del av. Jeg personlig trives best i en arena som er gjennomsyret av en god, prestasjonsmotivert kultur, der alle bidrar med sin lille «stein på vektskålen». Prestasjonsmotivert er når alle går inn med holdningen «Nå skal jeg øve og stå på for å se hvor bra jeg kan få det til!», i motsetning til en «fryktmotivert» kultur der man øver og står på for å ikke gjøre feil. All frykt for å gjøre feil må bort, og alle må støtte hverandre. Det er når alle virkelig gjør sitt ytterste for å spille bra, at det blir gøy for meg.

Da er det viktig at alle forstår viktigheten av sin egen tilstedeværelse både fysisk og musisk, for å si det sånn. I et korps, og kanskje spesielt i et brassband, fungerer det så godt når alle «pipene» i orgelet er der, men så merker man så alt for godt om man tar vekk noen. Alle er kjempeviktige. Du er uunnværlig! Og det er kanskje vanskelig å tro, men sånn er det. «Ett orgel, men hver sin pipe», pleier jeg å si.

Det er plass til alle i korpset, men uansett om du er som meg og trives best når det låter bra, eller om du er med mest fordi det er kjekt å treffe venner, så er det viktig at du bidrar med forberedelse og øving. Hvis ikke er det lett å falle av. Mestringsfølelsen uteblir og motivasjonen daler.

Om du er motivert til å øve, og har lyst til å finne ut hvor god det er mulig å bli, har jeg følgende tips:

Lytt til andre gode utøvere. Veldig gjerne utøvere som spiller et annet instrument også. Ofte er vi litt begrenset av hva som blir ansett som idealet for instrumentet vårt.
Spilletimer. Finn en god lærer og ta noen timer. Kanskje trenger du bare en time i ny og ne, men det kan være massevis av inspirasjon og drivkraft i én time.
Gjør opptak av deg selv, og lytt aktivt. Spør deg selv hva som må til for at det skal bli bedre. Da er du din egen lærer.
Let etter inspirasjon. Gå på konsert, meld deg på sommerkurs, knytt bånd til andre ungdommer som holder på med det samme.
Ha det moro med instrumentet! Fortell en historie med lyd.

Uansett hvor langt du skal gå, så starter turen med ett enkelt steg. Ingen blir verdens beste over natten. Vær tålmodig, og vit at det er det du gjør dag ut og dag inn som utgjør den store forskjellen.

Magnus Brandseth i ilden som dirigent for sitt korps Bjørsvik Brass på Siddis Brass 2023

Velkommen til konsert!

Søndag 26. november kl 14:30 i Kuppelhallen (Bjergsted).

Billetter selges i døren;
Voksne: 100,-
Barn/student/honnør: 50,-
Skolekorpsmusikanter og hjelpekorpset: fri entré

SBB Talent 2023